Merverdiavgift ǀ dom av Norges Høyesterett

Nyhetsbrev

Høyesterett har i dom av 12. desember 2014 lagt til grunn at selger av tomt og «kulturhusprosjekt» ikke kunne overføre rett til fradrag, eller justering av inngående merverdiavgift, til en kommune som kjøper. Kommunen skulle ferdigstille «kulturhusprosjektet» og bruke bygget i virksomhet som i utgangspunktet ga rett til refusjon av inngående merverdiavgift.

Saksforholdet

Bakgrunnen for saken var at Mandal kommune etablerte Halse Eiendom AS, som kjøpte «Fundia-tomten» i Mandal. Kommunestyret ga selskapet mandat til å utvikle eiendommen, for oppføring av hotell, kulturhus, kontorer, forretninger og boliger. Selskapet engasjerte eksterne konsulenter, arkitekter mv. og fikk utarbeidet tegninger mv. for oppføring av blant annet et kulturhus på eiendommen. Senere engasjerte selskapet også en entreprenør, for å rive eksisterende industribygninger. Etter at arbeider med å rive gamle bygg, og prosjektering av kulturhusprosjektet, var iverksatt, inngikk selskapet en avtale med Mandal kommune, om å selge grunneiendom og kulturhusprosjekt til kommunen. I avtalen ble det lagt til grunn at retten til å søke kompensasjon mv. for inngående merverdiavgift på kostnader til riving av bygg og prosjektering av kulturhus med totalt ca. kr. 4 mill., kunne overdras til kommunen. Skattekontoret var ikke enig i at Mandal kommune kunne kreve kompensasjon for merverdiavgift, på kostnader påløpt hos selskapet. Skattekontoret var videre av den oppfatning at transaksjonen ikke ga kommunen rett til årlig justering for en 1/10 av merverdiavgift påløpt hos selger. Skattekontorets begrunnelse, var at salg av tomt og kulturhusprosjekt, ikke var å anse som en «kapitalvare».

Flertallets syn

Førstvoterende tok utgangspunkt sakens hovedproblemstilling, som var om kulturhustomten inklusive kulturhusprosjektet, var å anse som en «kapitalvare» på tidspunktet for overdragelse fra selskapet til kommunen, jf. merverdiavgiftsloven § 9-1 annet ledd bokstav b). Bestemmelsen definerer begrepet «kapitalvare» som flg.: «Fast eiendom som har vært gjenstand for ny-, på- eller ombygging der inngående merverdiavgift på kostnadene ved dette utgjør minst 100 000 kroner» Etter flertallets syn måtte det på avgiftsområdet legges stor vekt på lovens ordlyd. Prosjektering av nytt bygg falt etter ordlyden utenfor bestemmelsen. Etter flertallets syn, var derfor ikke prosjektering av kulturhus nok til å anse eiendommen som «gjenstand for ny-, på eller ombygging». Dette synspunktet sluttet også mindretallet seg til. Spørsmålet var imidlertid om utførte rivingsarbeider på kulturhustomta før overdragelsen, kunne innebære at overdragelse av tomt og kulturhusprosjekt, var å anse som overdragelse av en «kapitalvare». Flertallet utelukket ikke at det å rive bygninger, kunne føre til at overdragelse av grunneiendom og prosjekt, var å anse som overdragelse av en «kapitalvare». Etter flertallets syn måtte riving og nybygging i så fall være «sammenvevd både faktisk og kontraktuelt», ikke slik som her, hvor selskapets avtale om å rive bygningene, var klart adskilt fra avtalen med kommunen om å oppføre kulturhuset. Flertallet tok ikke stilling til om kommunen ville hatt rett til kompensasjon for hele momsbeløpet i år 1 eller en årlig justeringsrett for inntil 1/10 av merverdiavgiften, dersom overdragelsen av grunneiendom og kulturhusprosjekt, hadde vært å anse som en «kapitalvare».

Mindretallets syn

Mindretallets syn, var at selskapets overdragelse av bearbeidet tomt og kulturhusprosjekt, var omfattet av «kapitalvare» begrepet. Etter mindretallets syn, måtte spørsmålet avgjøres etter en konkret vurdering, hvor det avgjørende i denne saken var at «rivingen og den påfølgende byggingen må anses som elementer i et samlet prosjekt, hvor Mandal kommune hadde en sentral interesse fra starten.» Mindretallets syn var videre at kommunen hadde rett til en årlig justering for 1/10 av momsbeløpet over en 10 års periode, men ikke kompensasjon for hele momsbeløpet i år 1.

Våre kommentarer

Denne Høyesterettsavgjørelsen viser hvor viktig det er å ha kontroll på eiendomstransaksjoners konsekvenser for merverdiavgift før iverksettelse, herunder spørsmål som rett-/plikt til justering, fradragsrett for inngående merverdiavgift, kompensasjon for merverdiavgift for kommuner mfl. Regelverket er komplisert og detaljrikt, og forskjellen på god og dårlig planlegging er ofte utslagsgivende for disse spørsmålene. Dersom partene i denne saken hadde valgt et senere tidspunkt for å iverksette transaksjonen, kunne det økonomiske tapet som følger av Høyesteretts avgjørelse vært unngått. Hadde «kulturhusprosjektet» vært utfisjonert/organisert i et eget selskap, kunne kommunens rett til momskompensasjon i år 1 også vært sikret. I denne saken var forskjellen mellom gode og dårlige løsninger et tap for kommunen på ca. 4 millioner kroner + saksomkostninger for tre rettsinstanser. Det er klart at slike alternative løsninger må vurderes konkret, da andre negative faktiske eller rettslige konsekvenser kan inntre, som for eksempel ulovfestet gjennomskjæring, som ofte er en aktuell problemstilling på skatte- og avgiftsområdet.

Stikkord