Skatt ǀ dom av Norges Høyesterett

Nyhetsbrev

I Høyesteretts dom i den såkalte «Elysee-saken», Rt. 2014 side 614, har Høyesterett tatt stilling til om aksjonærens bruk av aksjeselskapets leilighet i Spania, var uttaksskattepliktig for selskapet etter skatteloven § 5-2 jf. § 13-1, samt skattepliktig utbytte for aksjonæren etter skatteloven § 10-11.

Saksforholdet

Selskapet kjøpte en leilighet i Albir i Spania i 2003. Fra samme tidspunkt og helt frem til 2011, var selskapets Foretaksregistrerte formål å drive valutahandel og investeringer i andre selskaper. Fra 2011 utvidet selskapet sitt formål til å omfatte utleie av fast eiendom. For samtlige av disse årene var det kun aksjonæren med familie, som brukte leiligheten. Aksjonærens årlige bruk av leiligheten strakk seg over 4 uker, og årlig leie var kr 10 000. Skatteklagenemda kom til at hovedformålet med investeringen i Albir var aksjonærens private bruk, og at selskapet av den grunn måtte betale uttaksskatt med grunnlag i selskapets kapital- og driftsutgifter for leiligheten. Det samme beløpet ble ansett som skattepliktig utbytte for aksjonæren.

Flertallets syn

Flertallet tok utgangspunkt i en tidligere Høyesterettsavgjørelse som gjaldt en lignende sak, «Storhaugen Invest-saken» i Rt. 2003 side 536, for å vurdere lovligheten av skatteklagenemdas vedtak. I Storhaugen Invest-saken hadde Høyesterett lagt til grunn at skattemyndighetene har adgang til skjønnsligning av et selskap, for aksjonærens private bruk av selskapets bolig, og å beskatte dette som utbytte for aksjonæren, dersom: 1) det foreligger et interessefellesskap mellom partene, 2) skattyteren har lidt et inntektstap, og 3) det er årsakssammenheng mellom interessefellesskapet og inntektstapet. Flertallet kom til at vilkårene var oppfylt også i Elysee-saken. Selskapet ble ikke hørt med at det ikke hadde lidt et inntektstap, som følge av at verdien av leiligheten under selskapets eierperiode hadde steget med hele 5-6 % årlig. Flertallet ville ikke utelukke at utsikter til verdistigning på investeringen, kan være et «selvstendig element i vurderingen av hva som er inntektsreduksjon», og viste til dommen i Storhaugen Invest-saken. Men i denne saken kunne ikke utsikter til verdistigning være avgjørende etter flertallets syn, fordi det var aksjonærens private interesser som var motiverende for selskapets kjøp av leiligheten. Selskapet hadde kjøpt kun denne ene leiligheten, og aksjonæren hadde hatt en omfattende disposisjonsrett til, og eksklusiv bruk av leiligheten under hele tidsperioden hvor selskapet var eier. Noen utleie til andre hadde ikke funnet sted.

Mindretallets syn

Også mindretallet mente at det var grunnlag for å skattlegge selskapet for uttak av tjenester, og aksjonæren for utbytte fra selskapet. Mindretallet kom allikevel til at skatteklagenemdas vedtak var ulovlig og måtte oppheves, som følge av at selskapets kapitalkostnader og driftsutgifter utgjorde grunnlaget for beregning av uttaks- og utbytteskatt. Etter mindretallets syn skulle skjønnsfastsettelsen bygd på «markedsmessig åremålsleie» for eiendommen. Mindretallets votum er interessant, fordi også flertallet gir uttrykk for lignende betraktninger om hvilket leienivå som skal ligge til grunn for beregning av uttaks- og utbytteskatt. Under avsnitt (23) i dommen, uttaler flertallet at «Utleieforholdet kunne alternativt vært vurdert etter kriteriet omsetningsverdi i skatteloven § 5-2, men da som helårs leieforhold etter markedsleie. Slik saken er lagt opp går jeg ikke nærmere inn på dette. ».

Vår kommentar til dommen

Dommen viser at Høyesterett støtter opp under ligningsforvaltningens strenge vurdering av skatteplikt for selskap og aksjonær, for det som omtales som selskapsfremmede investeringer. Denne typen investeringer i selskapets regi, vil lett kunne føre til en betydelig skattebelastning både for selskap og aksjonær. Med de likeartede betraktningene i flertallets og mindretallets votum, må det kunne antas at grunnlaget for beregning av uttaks- og utbytteskatt også vil kunne bli lavere enn selskapets drifts- og kapitalkostnader, jf. Høyesteretts uttalelser om «helårs leieforhold» og «markedsmessig åremålsleie» For privates investeringer i fritidseiendommer, gjelder også særskilte fritaksbestemmelser for gevinst ved senere salg. Hvis denne typen investeringer vurderes i regi av aksjeselskaper, bør derfor skattemessige konsekvenser vurderes nøye, før investeringen foretas.

Stikkord